Det er november og ikke bare tid for å bidra ved at menn desperat prøver å vokse ansiktshår, det er også tid for å å bidra til Verdens Største Pepperkake by. Dette blir det syvende året jeg har vært med å bidra til denne fantastiske stoltheten. Jeg har gledet meg et helt år, og informerte mine kjære kollega om mine grand plans for helgen. Responsen var litt himling med øynene og litt latter. Er det ikke lov å være barnslig lenger?
I år har vi gått lang tilbake i tid hvor hukommelsen har begynt å svikte og laget mummihuset i pepperkake. Den blå glasuren kommer fra en konditorfarge fra London. Fargen er egentlig veldig drøy og noen dråper er som regel nok. V ble litt utålmodig og helte hele boksen i bollen. Godt vi skulle ha skikkelig blått hus. Tolv timer med innsats, og mesterverket stod klart. Ta-da!
Hvert år bruker vi lang tid på å levere "tingen" vi har laget. Planlegge, balansere, løfte, tildekke. Når vi endelig ankommer leveringsstedet etter å kjøre 20 i 60 sonen og nesten skubbe bilen over fartshumpene, må vi avduke verket. Hvert år må vi oppgi hvor mange personer under 12 år som har vært med på bygget, og hvert år er svaret flaut og null. Dette er det eneste året vi ikke har vært direkte flau over pepperkaketingen vi har laget. Enda flauere er det når vi har fått utdelt inngangsbllettene og jeg står forventningsfull og venter på diplomene og medaljene som tydeligvis bare var for barna. Det skjer hvert år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar